Til slutt en lang sak om hvordan min hverdag fortiden er:

Kl. 06.15 sitter jeg i senga å små-uler til noen henter meg. Barnevakter som sover litt lettere enn mine foreldre sier at jeg synger og laller leeenge før jeg begynner å si i fra om at jeg vil opp. Mamma og Pappa sover over denne seansen hver eneste dag. Synd for dem...
Det første ordet jeg sier om morgenen er "Bo" (som betyr bok), og samler sammen alle bøkene i senga for å ha dem med inn i senga til Mamma og Pappa (i ukedagene er Pappa allerede reist på jobb).
Jeg blir hentet inn i foreldresengen, og der rigger jeg meg til på armen til Mamma. Jeg vil gjerne at hun leser for meg, men får beskjed om å lese selv først...Det er litt kjedelig, men helt ok. Etter en stund blir jeg endelig lest for. Da er det rett ut med smokken (det er ikke lov å lese med smokk, for da kan man jo ikke prate), legge seg til rette i "lese-armkroken", og lese alle bøkene - en etter en.
Etter lesestunden må jeg hente noen leker fra rommet mitt. Jeg rusler frem og tilbake en del ganger med en del leker før vi til slutt skal stå opp for å spise frokost. Da er min faste oppgave å slukke nattbordslampen til Mamma før vi går ned trappen. Jeg er blitt veldig flik til å gå "helt normalt" i trapper (ikke baklengs og ikke holde meg fast), men ikke i loftstrappa - den er for bratt og glatt! Mamma har det så travelt med å komme seg på toalettet om morgenen (hun er jo temmelig gravid kan man si), at hun går fra meg midt i trappa og ber meg om å klare meg selv...