Denne mnd. har alt skjedd - jeg har utviklet meg i reserfart, og verden rundt meg har problemer med å følge med. Jeg har begynt å si i fra når jeg har bæsjet (ikke alltid, men som regel), og det er veldig deilig  bli kvitt den ekle bleia. Jeg vil gjerne bli sunget for om kvelden. Da begynner alltid Mamma eller Pappa med en nattasang. Etterpå vil jeg gjerne høre "Bæ, bæ" (som selvfølgelig betyr bæ, bæ, lille lam).

Jeg begynner: Bæ, bæ,

Foreldre fortsetter: lille lam. Har du noe ull?

Min tur: Ja, ja,

Foreldre sin tur: kjære barn. Jeg har kroppen full!

Min tur: Sø, sø, (to søndager, må vite!)

Foreldre sin tur: søndagsklær til far, og søndagsklær til mor

Jeg skyter inn: Momo!

Foreldre får fortsette: og to par strømper til bitte lille bror.

Denne synger jeg og Mamma ofte om morgenen for BitteLiten i magen til Mamma. Jeg legger hodet mitt på magen hennes, og så synger vi. Masse sanger, mange ganger - helt til vi må lese litt mere eller stå opp.

Mamma og Pappa synes jeg synger meget rent og pent og er fryktelig stolte av meg :-)

Dessuten er jeg en stooor danseløve! Se bilder på neste side. Og ingen kommentarer på magen min, for jeg har nettopp spist middag!