Men det er slitsomt å være syk, og det tar noen dager før man er helt i slaget. Så er det nå en gang sånn, at det er litt godt å gråte litt når man først har begynt... Særlig for meg som nesten aldri gjør det :-)

En dag i barnehagen hadde jeg ikke fått sovet mer enn en time i løpet av hele dagen. Da Mamma kom for å hente meg, falt jeg sammen og gråt mine modige tårer. Jeg var helt utslitt! Det var så godt å se henne igjen, og jeg gledet meg til å komme hjem. Da sa Heidi (barnehagetanten): "Neimen - han kan jo gråte, jo!? Vi trodde ikke han kunne det, vi!"
Det hadde de aldri sett før i barnehagen :-)


Denne Søndagskvelden skal jeg sove hos Bestemor og Bestefar på Tyholmen.